torsdag 22. oktober 2009

"Hemma" - et uttrykk som er greit å bruke?


Årets kampanje har fått varierende mottakelse, og Operasjon Dagsverk forstår at valg av fraser i kampanjen har gjort et inntrykk. Dette kommer hovedsakelig av årets slagord: ”Hvem er hemma?”.

Det er utrolig bra at det vekkes oppsikt rundt ordbruk overfor funksjonshemmede, det er nettopp meningen!

Vi i Operasjon Dagsverk ønsket til dette prosjektet å legge vekt på samfunnet som årsaken til funksjonshemninger.



Per er lam fra livet og ned. Han har en nedsatt funksjonsevne.
Huset til Per er tilpasset hans behov og hjemme kan derfor Per bevege seg uten hindring.
Når Per derimot drar på skolen som ikke er tilpasset hans behov, møter Per på hindringer som hemmer hans bevegelsesmuligheter. Per blir da funksjonshemmet.


Dette er enkelt sett, definisjonene på nedsatt funksjonsevne og funksjonshemning. Det er samfunnet som hemmer Per, ikke funksjonsevnen hans. Så hvem er det egentlig som har en funksjonshemning? Er det Per eller er det samfunnet?
Det er dette vi ønsker å fronte når vi bruker metaforen med bilen og banen i for eksempel årets plakat. For at alle skal kunne ha de samme forutsetningene for fremtiden og de samme mulighetene, må det tilrettelegges likt for alle.

I tillegg er det ikke bare på det fysiske plan ungdom med nedsatt funksjonsevne blir hindret i samfunnet. I store deler av verden er fordommene de møter i samfunnet et stort hinder for å gjøre det de ønsker, som for eksempel å få jobb og skolegang. Fordommene har blant annet ført til at mange begreper om ulike funksjonshemninger har fått en veldig negativ ladning. Begrepsbruken i funksjonshemmetbevegelsen er derfor i stadig endring og mange mener nå at "handikap" også er blitt et negativt ladet ord. Tidligere het Norsk Handikapforbund Norges Vanførelag, helt til "Vanfør" ble betraktet som et negativt ord.

I senere tid har vi begynt å se slangord fra slike begreper som brukes som skjellsord, uten at man tenker på opprinnelsen av begrepet eller hvem som kan finne begrepet spesielt støtende. Ta for eksempel "mongo", som er et uttrykk ofte brukt som skjellsord, uten at noen mener at andre er utviklingshemmet. Mongo kommer fra ordet Mongoloid som tidligere var begrepet for sykdommen vi i dag kjenner som Downssyndrom, som er en utviklingshemning. Det er neppe denne remsa folk tenker på når de kaller andre "mongo". Teksten; ”Hvem er hemma?”, er ment nettopp for å skape ettertanke rundt de ordene vi bruker i dagligtalen. Vi ønsker at folk skal stoppe og tenke. Er det greit å bruke ”skjellsord” som ”hemma”? Er det greit å bruke ordet på en plakat for å fronte funksjonshemmedes sak? Og hvis ikke - er det da greit å bruke dette uttrykket og liknende uttrykk i daglig tale?

Vi har derfor gjort dette med vilje. Ikke for at kampanjen vår skal virke "kul" for de "tøffe gutta", men for at en skal tenke seg om en ekstra gang før en bruker slike begreper igjen. Vi ønsker at elevene skal tenke over opprinnelsen av begrepet de i dag bruker som skjellsord, og med den kunnskapen de tilegner seg om funksjonshemninger, forstår hvor støtende begrepene virker. "Hemma" stammer fra funksjonshemmet: Å ha en hemmet funksjon. Elevene som har fått med seg årets kampanje, vil da vite at den hemmede funksjonen ligger hos samfunnet og ikke individet. På denne måten ønsker vi å skape en økt forståelse overfor ungdom med nedsatt funksjonsevne, og håper at denne forståelsen vil gjøre ungdom mer bevisst på hvilke uttrykk man bruker overfor både funksjonsfriske og funksjonshemmede.

Atlas-Alliansen, årets samarbeidspartner, er en paraplyorganisasjon for funksjonshemmedes organisasjoner i Norge. F.eks. Norsk blindeforbund, Norges handikapforbund og Norsk døveforbund. Atlas-Alliansen har vært med på utformingen av årets OD- kampanje og også overskriften "Hvem er hemma?". Dersom en ønsker mer informasjon om Atlas-Alliansen kan en gå inn på www.atlas-alliansen.no.

Vi håper dette er oppklarende, og håper du som leser dette, vil hjelpe oss og oppklare dette for andre som også har spørsmål rundt kampanjen.

mandag 19. oktober 2009

Konsert i Oslo på OD-dagen

For å markere slutten på Internasjonal Uke og for å feire OD-dagen 29.oktober arrangerer vi konsert på Revolver i Oslo. Konserten starter kl. 21.00 og koster kr. 100. Det er fri aldersgrense, med egen avdeling for de over 18 år.
Følgende band skal spille:


Bård Watn m/band



Bård Watn har tidligere hatt en rekke soloopptredener, der han som singer songwriter sjarmerer sitt publikum med sin musikk om livets trivialiteter. Nå skal Bård Watn ha med seg band og skape musikk som ifølge dem selv høres ut som gruppa på hjørnet i downtown Bronx, hvor både en hiphoper og Sia Furler har trengt seg på.

http://www.myspace.com/isakwatn

Cyaneed


Rockejentene i Cyaneed kommer helt fra Alta for å delta på årets OD-konsert!
"Det låter like tøft og tight på plate som live, og det er ikke verst fra jentene som leverte en av de beste konsertene på årets By:Larm (2008)"
- Lydverket
http://www.myspace.com/cyaneede

Casa Murilo



Casa Murilo er et engelsk/norsk band med base i Oslo. Musikken deres kan beskrives som skitten pop-rock, med innspill av irsk folkemusikk. Et ukjent band for flere – hittil – men gi guttene i Casa Murilo noen sekunder, og du vil være sjarmert, synge med og kjenne det rykke i dansefoten!
http://www.myspace.com/casamurilo

Etter konsertene vil Kid Kudos spinne plater. Musikken dekker et stort spekter, alt fra soul, funk, disco, kraut, elekto til litt gammel hip hop – nok til å holde dansegulvet fullt kvelden ut!


Ta med en venn eller tre, og bli med å feire avslutningen på
Internasjonal Uke og OD-dagen!

onsdag 14. oktober 2009

OD-dagen og Internasjonal Uke
- bli med på arrangementer landet rundt!

19. oktober starter Internasjonal Uke, informasjonskampanjen til OD. I tillegg til opplegg med internasjonalisert undervisning på skolene, er det også arrangementer rundt om i hele landet. Sjekk ut www.od.no for å vite hva som skjer i ditt fylke!

Hvis du er i Oslo på OD-dagen 29.oktober, bør du finne veien til Youngstorget. Der arrangerer vi Festivalwerk i samarbeid med Aktiv i Oslo og UKM, en dag med kule arrangementer som konserter, stands og utstillinger. Kom og kjøp kaffe og boller av OD-elever, sjekk ut afrikanske rytmer, kickboksing og årets OD-film og delta på quiz. Kl. 17 blir det fakkeltog med appeller og påfølgende konsert i telt på Youngstorget. Sjekk ut fullstendig program og artister på www.festivalwerk.no. Er du elev og skal delta på Operasjon Dagsverk, har du også mulighet til å jobbe for festivalen som ditt dagsverk. Jobbene finner du på www.jobbank.no.

Festivalwerk er åpent for alle; elever som har jobbet på OD-dagen, arbeidsgivere, mannen og kvinnen i gata og de som ellers måtte være interesserte!

mandag 5. oktober 2009

”Mer enn ingenting”



RETINITIS PIGMENTOSA (RP) - Dette tilfellet av RP er helt spesielt, og har gitt et sentralt synsfeltutfall istedenfor et innsnevret synsfelt, som er det mest vanlige for personer med RP. (sitat: "Å barbere en hodeløs kropp kan bli en dramatisk start på dagen.")

Fotoutstillingen ”Mer enn ingenting” skildrer hvordan verden kan se ut for svaksynte. Norges Blindeforbund har i samarbeid med 18 fotografer tolket hvordan svaksynte opplever bildene rundt seg. Hvordan kan diabetes påvirke synsfeltet? Hva ser man når man har grå stær? Hvordan ser verden ut om man mister skarpsynet?

Det er lett å tro at for svaksynte er alt er grått eller svart, som å lukke øynene. Men slik er det ikke. Noen svaksynte ser verden som en tunnel der bare senteret er synlig. Andre ser kun det som er rundt – mens midten fortoner seg som en mørk flekk. Med ulike øyesykdommer og synssvakes egne beskrivelser som utgangspunkt, har fotografer forsøkt å gjenskape synsoppfatningen til blinde og svaksynte gjennom fotokunst. Munch-museet har i tillegg lånt ut trykk av malerier som Edvart Munch malte da han selv opplevde synsproblemer. I maleriene har Munch skildret hvordan flekker i synsfeltet dekker over deler av synsfeltet. Det er første gang disse bildene vises for publikum.

Bildene er både forklarende og informerende – samtidig som de er visuelle kunstverk. Fotoutstillingen kan være med å bryte ned fordommer gjennom å vise seende hvordan det å være svaksynt, ikke nødvendigvis betyr å se verden gjennom et par skitne brilleglass eller bare bilder i gråtoner.

Fotografer som har deltatt er Marcel Lelienhof, Knut Bry, Per Heimly, Erle Kyllingmark og Christian Houge, Bård Ek, Julie Pike, Espen Lystad, Tom Sandberg, Guri Dahl, Damian Heinisch, Lisa Westgaard, Anton Soggiu, Siren Lauvdal, Pia de Mailly, Johs. Bøe, Rune Bendiksen og Johannes W. Berg. Idéskaper og ildsjel bak prosjektet er Dhita Siauw.

Utstillingen ”Mer enn ingenting” vises på Rådhusplassen i Oslo og varer ut oktober.

Les mer om utstillingen på Blindeforbundet sin kampanjeside: https://www.blindeforbundet.no/internett/nyheter/fotoutstillingen-mer-enn-ingenting-2

Flere bilder fra utstillingen, kan du finne på:

http://www.foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=42093

STARGARDTS SYKDOM
Arvelig betinget sykdom i makula (skarpsynet). Fører til sentralt synsfeltutfall, som i dette tilfellet gir en gul/svart flekk i skarpsynet. Sitat fra den som har sykdommen: "Det er gule prikker i forskjellige varianter, på en svart bakgrunn, som hele tiden snurrer rundt. Ofte så spinner de mot klokka…"

onsdag 30. september 2009

All bistand er god bistand. Eller?

Tørke fører til store problemer i Afrika



Hvordan kan man definere skillelinjene mellom god bistand og dårlig bistand? I all hovedsak kan man konkludere med at all bistand har en effekt og verdi, men dersom man hadde tenkt litt langsiktig og i store linjer hadde muligens all bistand fungert langt bedre enn det gjør i dag.

Vi vet at mat og vann nytter, og det er jo tross alt en forutsetning for å leve. Men hva har størst nytteverdi: Å dumpe helikopterlass med rent vann og næringsrik mat over sultrammede Afrikanske områder, eller å lære bønder å effektivisere jordbruket, og samtidig legge til rette for rensing av vann? Operasjon Dagsverk ville støttet sistnevnte og lignende tiltak i nesten alle tilfeller, ettersom vi fokuserer på utdanning og bærekraftige prosjekter.

Noen ganger er det derimot høyst nødvendig med direkte bistand. Aftenposten melder 23 millioner mennesker i Kenya, Somalia, Etiopia, Uganda og Djibouti står ovenfor en omfattende matkrise. En matkrise som vanskelig kan løses med annet enn direkte støtte i form av mat, ettersom tørkeperioder har ført til elendige avlinger og avmagret buskap. I slike tilfeller er tiltak som verdens matvareprogram både særdeles nyttig og nødvendig, og driver et viktig arbeid.















Elevene ved Siljan Ungdomsskole vet ikke hva Operasjon Dagsverk er, og satser heller på å støtte Djony





I andre tilfeller finnes det kanskje bedre løsninger. Ved Siljan Ungdomsskole er det 116 skoleelever, som alle er interessert i å hjelpe 13 år gamle Djony Esambi fra Kongo. Djony befinner seg i en vanskelig, men ikke uvanlig, posisjon. Han er klumpfot, og har da en lidelse som hemmer han funksjonelt. I tillegg er han marginalisert, siden han tilhører urbefolkningen. Siljan Ungdomsskole vil selge dagsverk på rundt 200 kroner for å hjelpe Djony videre i livet, og har allerede finansiert reise til Norge pluss operasjon for ham, ettersom det ikke kunne gjøres i Kongo.

Kan dette kalles god og inkluderende bistand, ettersom den kun har fokus på en enkeltperson? Hvilke andre muligheter er det for pengebruken? Finnes det alternativer som kunne gagnet Kongo i større grad, enn bare Djony?

I Kongo finnes det trolig mange i samme eller lignende situasjon som Djony, og hvis man ser på kontinentet Afrika er det nok enda fler, særlig i årets prosjektland Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika. Dersom samtlige elever på skolen hadde jobbet for et dagsverk på 200 kroner, hadde de tjent inn 23 200 kroner. Dersom ti andre skoler med like mange elever hadde slengt seg på, ville de rent teoretisk tjent inn 232 000 kroner. Hvis man hadde brukt disse pengene på for eksempel utdanning av urbefolkningen, med tiltak som for eksempel å gjøre dem bevisst på egne rettigheter, og samtidig utdannet samfunnet med holdningskampanjer rettet mot marginalisering av urbefolkning, ville det trolig hatt ringvirkninger i samfunnet som gagner urbefolkningen.

Pengene kunne også blitt brukt til utdanning av leger i Kongo, eller for eksempel Kenya, samt lønnssubsidier til sykehusene, for å forhindre hjerneflukt. Da ville muligens langt flere barn som Djony fått den hjelpen de fortjener og behøver. Det er denne typen støtte Operasjon Dagsverk støtter.

tirsdag 15. september 2009

Løft på beina!



Et dypdykk i et av landets mange nettsamfunn, gjorde at et av Hovedkomiteens medlemmer kom over dette bildet. For ordens skyld; "skankan" betyr "bena".

Lappen hang på døra til en av Norges ledende butikkjeder. Hva tenker du om at de oppfordrer rullestolbrukere til å løfte på "skankan"?

torsdag 10. september 2009

Hån mot Malawi



I dag kom jeg over denne artikkelen fra Bergensavisen, http://www.ba.no/nyheter/article4572584.ece. Svein Østvik, bedre kjent som charter-Svein skal nå bli Malawi-Svein. "NHH skal samle inn penger til Malawi neste uke. Hva er da mer naturlig enn å invitere Charter-Svein?"

Stigmatisering
Nå er ikke Bergensavisen landets mest seriøse avis, men den har mange nok lesere til at dette blir banalt. Noen god PR for NHH-aid er det iallefall ikke. Dersom denne artikkelen fører til økt oppmøte på aid-uka til NHH så er det få av de som vil komme for bistanden. I artikkelen står det: "NHH skal samle inn penger til Malawi neste uke". Malawi er et land med forkskjeller på fattige og rik, akkurat som i Norge. Jeg har selv vært i Malawi og det jeg møtte var et vakkert land med fantastiske, imøtekommende mennesker. "Innsamlingen skal gå til fattige i Malawi" står det lenger ned i artikkelen. Det finnes mye fattigdom i Malawi, men det Bergensavisen her gjør er å øke stigmatiseringen om Afrika og Afrikas land. Det er en hån og en grov stakkarsliggjøring av malawiene. Jeg er så lei av å lese slike setninger i aviser, for de sier meg ingenting. Hvem er i de fattige? Hvorfor er de fattige? Hva skal gjøres for å hjelpe? Mat? Utdanning? Vann? Klær? Hvilke organisasjoner har ansvaret for arbeidet? Går det gjennom staten? Er det fokus på enkelte grupper som f.eks. barn? Kvinner? Funksjonshemmede?

Media setter dagsorden
Bergensavisen driver også hån mot NHH-aids aksjon ved å utgi så lite informasjon om prosjektene deres. Den fantastisk stigmatiserende måten å frembilde Afrika på er så ignorant. Media er ikke klar over hvilken makt de faktisk har. Mange leser aviser som om de skulle vært kilden til alle harde fakta, og media har en utrolig makt til å få folk inn i tankebaner. I virkeligheten er de med på å skape et stakkarslig bilde av et land og en verdensdel som er minst like fargerik som Europa og Norge. Jeg sier ikke at Malawi ikke trenger bistand, men det handler om måten de fremstilles på. Som stakkarslige og trengende. Istedenfor å gi folk informasjon om hvor lite som faktisk skal til for at mange kan få det veldig mye bedre. Fortelle de hvorfor situasjonen er som den er, og hvordan vi i solidaritet kan hjelpe dem med vårt engasjement. Men det er ingen tvil om hvorfor Bergensavisen ikke skriver om prosjektene; det trekker ikke like mange lesere som charter-Svein gjør. Derfor har vi som lesere har også et ansvar. Et ansvar for ikke å la all det hjernedøde sladderet om siste kjendis gjøre oss blind på den informasjonen som faktisk taes fra oss. De nyhetene vi ikke får lese.

Når en avis velger å skrive om at charter-Svein kommer til en innsamlingsaksjon, og ikke et ord om aksjonen lurer jeg på om det er vår feil? Er det media som holder informasjonen fra oss, eller er det vi som rett og slett ikke interesserer oss? Og er vi virkelig kommet til det punktet hvor vi er nødt til å ha kjendisparty hver gang det er en bistandsaksjon for å få mediedekning?
Isåfall får Operasjon Dagsverk ha en stand med Madonna isteden. Hun kan jo iallefall plassere Malawi på kartet.