All bistand er god bistand. Eller?

Tørke fører til store problemer i Afrika



Hvordan kan man definere skillelinjene mellom god bistand og dårlig bistand? I all hovedsak kan man konkludere med at all bistand har en effekt og verdi, men dersom man hadde tenkt litt langsiktig og i store linjer hadde muligens all bistand fungert langt bedre enn det gjør i dag.

Vi vet at mat og vann nytter, og det er jo tross alt en forutsetning for å leve. Men hva har størst nytteverdi: Å dumpe helikopterlass med rent vann og næringsrik mat over sultrammede Afrikanske områder, eller å lære bønder å effektivisere jordbruket, og samtidig legge til rette for rensing av vann? Operasjon Dagsverk ville støttet sistnevnte og lignende tiltak i nesten alle tilfeller, ettersom vi fokuserer på utdanning og bærekraftige prosjekter.

Noen ganger er det derimot høyst nødvendig med direkte bistand. Aftenposten melder 23 millioner mennesker i Kenya, Somalia, Etiopia, Uganda og Djibouti står ovenfor en omfattende matkrise. En matkrise som vanskelig kan løses med annet enn direkte støtte i form av mat, ettersom tørkeperioder har ført til elendige avlinger og avmagret buskap. I slike tilfeller er tiltak som verdens matvareprogram både særdeles nyttig og nødvendig, og driver et viktig arbeid.















Elevene ved Siljan Ungdomsskole vet ikke hva Operasjon Dagsverk er, og satser heller på å støtte Djony





I andre tilfeller finnes det kanskje bedre løsninger. Ved Siljan Ungdomsskole er det 116 skoleelever, som alle er interessert i å hjelpe 13 år gamle Djony Esambi fra Kongo. Djony befinner seg i en vanskelig, men ikke uvanlig, posisjon. Han er klumpfot, og har da en lidelse som hemmer han funksjonelt. I tillegg er han marginalisert, siden han tilhører urbefolkningen. Siljan Ungdomsskole vil selge dagsverk på rundt 200 kroner for å hjelpe Djony videre i livet, og har allerede finansiert reise til Norge pluss operasjon for ham, ettersom det ikke kunne gjøres i Kongo.

Kan dette kalles god og inkluderende bistand, ettersom den kun har fokus på en enkeltperson? Hvilke andre muligheter er det for pengebruken? Finnes det alternativer som kunne gagnet Kongo i større grad, enn bare Djony?

I Kongo finnes det trolig mange i samme eller lignende situasjon som Djony, og hvis man ser på kontinentet Afrika er det nok enda fler, særlig i årets prosjektland Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika. Dersom samtlige elever på skolen hadde jobbet for et dagsverk på 200 kroner, hadde de tjent inn 23 200 kroner. Dersom ti andre skoler med like mange elever hadde slengt seg på, ville de rent teoretisk tjent inn 232 000 kroner. Hvis man hadde brukt disse pengene på for eksempel utdanning av urbefolkningen, med tiltak som for eksempel å gjøre dem bevisst på egne rettigheter, og samtidig utdannet samfunnet med holdningskampanjer rettet mot marginalisering av urbefolkning, ville det trolig hatt ringvirkninger i samfunnet som gagner urbefolkningen.

Pengene kunne også blitt brukt til utdanning av leger i Kongo, eller for eksempel Kenya, samt lønnssubsidier til sykehusene, for å forhindre hjerneflukt. Da ville muligens langt flere barn som Djony fått den hjelpen de fortjener og behøver. Det er denne typen støtte Operasjon Dagsverk støtter.

Løft på beina!

Et dypdykk i et av landets mange nettsamfunn, gjorde at et av Hovedkomiteens medlemmer kom over dette bildet. For ordens skyld; "skankan" betyr "bena".

Lappen hang på døra til en av Norges ledende butikkjeder. Hva tenker du om at de oppfordrer rullestolbrukere til å løfte på "skankan"?

Hån mot Malawi

I dag kom jeg over denne artikkelen fra Bergensavisen, http://www.ba.no/nyheter/article4572584.ece. Svein Østvik, bedre kjent som charter-Svein skal nå bli Malawi-Svein. "NHH skal samle inn penger til Malawi neste uke. Hva er da mer naturlig enn å invitere Charter-Svein?"

Stigmatisering
Nå er ikke Bergensavisen landets mest seriøse avis, men den har mange nok lesere til at dette blir banalt. Noen god PR for NHH-aid er det iallefall ikke. Dersom denne artikkelen fører til økt oppmøte på aid-uka til NHH så er det få av de som vil komme for bistanden. I artikkelen står det: "NHH skal samle inn penger til Malawi neste uke". Malawi er et land med forkskjeller på fattige og rik, akkurat som i Norge. Jeg har selv vært i Malawi og det jeg møtte var et vakkert land med fantastiske, imøtekommende mennesker. "Innsamlingen skal gå til fattige i Malawi" står det lenger ned i artikkelen. Det finnes mye fattigdom i Malawi, men det Bergensavisen her gjør er å øke stigmatiseringen om Afrika og Afrikas land. Det er en hån og en grov stakkarsliggjøring av malawiene. Jeg er så lei av å lese slike setninger i aviser, for de sier meg ingenting. Hvem er i de fattige? Hvorfor er de fattige? Hva skal gjøres for å hjelpe? Mat? Utdanning? Vann? Klær? Hvilke organisasjoner har ansvaret for arbeidet? Går det gjennom staten? Er det fokus på enkelte grupper som f.eks. barn? Kvinner? Funksjonshemmede?

Media setter dagsorden
Bergensavisen driver også hån mot NHH-aids aksjon ved å utgi så lite informasjon om prosjektene deres. Den fantastisk stigmatiserende måten å frembilde Afrika på er så ignorant. Media er ikke klar over hvilken makt de faktisk har. Mange leser aviser som om de skulle vært kilden til alle harde fakta, og media har en utrolig makt til å få folk inn i tankebaner. I virkeligheten er de med på å skape et stakkarslig bilde av et land og en verdensdel som er minst like fargerik som Europa og Norge. Jeg sier ikke at Malawi ikke trenger bistand, men det handler om måten de fremstilles på. Som stakkarslige og trengende. Istedenfor å gi folk informasjon om hvor lite som faktisk skal til for at mange kan få det veldig mye bedre. Fortelle de hvorfor situasjonen er som den er, og hvordan vi i solidaritet kan hjelpe dem med vårt engasjement. Men det er ingen tvil om hvorfor Bergensavisen ikke skriver om prosjektene; det trekker ikke like mange lesere som charter-Svein gjør. Derfor har vi som lesere har også et ansvar. Et ansvar for ikke å la all det hjernedøde sladderet om siste kjendis gjøre oss blind på den informasjonen som faktisk taes fra oss. De nyhetene vi ikke får lese.

Når en avis velger å skrive om at charter-Svein kommer til en innsamlingsaksjon, og ikke et ord om aksjonen lurer jeg på om det er vår feil? Er det media som holder informasjonen fra oss, eller er det vi som rett og slett ikke interesserer oss? Og er vi virkelig kommet til det punktet hvor vi er nødt til å ha kjendisparty hver gang det er en bistandsaksjon for å få mediedekning?
Isåfall får Operasjon Dagsverk ha en stand med Madonna isteden. Hun kan jo iallefall plassere Malawi på kartet.

Fungerer statlig bistand i Afrikanske land?

Foto: Nic Bothma/EPA

På nettavisen e24.no ble det 7. september publisert en artikkel om hvorvidt Norge burde se etter andre måter å investere i afrikanske land enn bistand. De afrikanske landene påpeker at bistand hjelper landene, men ikke hjelper dem til å utvikle seg, at denne utviklingen må starte i investering av private bedrifter.
Kina er sterkt inne i de afrikanske landene, og eier blant annet 20 % av aksjene i det største bankselskapet i Afrika, Standard. Per dags dato er investeringer i Afrika billig, siden arbeidskraften fremdeles er billig. Afrikanske land har en enorm prosentvis økning i brutto nasjonalprodukt (BNP), men har til tross for dette mindre penger enn rikere land i Europa, og ikke minst Kina som nå er ledende innenfor afrikanske investeringer.

- Europa og Norge bygger vår infrastruktur gjennom bistand, og Europa gjødsler jorden vår. Men det er kineserne som går inn som investorer i selskapene våre, og sikrer pene avkastninger på pengene sine. Dere betaler, mens kineserne høster fruktene, illustrerer Mwangi overfor E24.

Afrikanske land har gjennom historien vært kjent for å være plaget av korrupsjon, og man har en rekke statsledere, som Idi Amin og Mobutu, som kan gå god for dette. Mange stiller derfor spørsmål ved å investere i selskaper i disse landene. Synes du Norge bør kutte i bistand og være mer opptatt av private investeringer, eller fungerer alt fint som det er per dags dato? Skal vi følge Kina sitt eksempel?

Kilde: e24.no - Norge gir bistand, Kina høster fruktene

Lyst til å være engelsk-norsk eller portugisisk-norsk tolk for OD?

Fra 19.- 28. oktober

Operasjon Dagsverk får besøk av 19 ungdom fra Malawi, Mosambik, Uganda og Sør-Afrika som skal reise rundt på skolene i Norge. Kunne du tenke deg å hjelpe til som tolk?

Operasjon Dagsverk er Norges største solidaritetskampanje av, med og for ungdom.

En dags arbeidsinnsats fra norsk skoleungdom skal bidra til at funksjonshemmet ungdom i Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika får skolegang, selvtillit, møteplasser og jobb.

Hvert år har OD en informasjonskampanje kalt internasjonal uke (IU).

Under IU (19.-28.oktober) skal norsk skoleungdom lære om årets prosjekt og på grunnlag av det de har lært, gjøre et valg om de vil jobbe på OD-dagen eller ikke.

I den forbindelse vil det komme 19 gjester fra samarbeidsorganisasjonene i prosjektlandene.

Disse skal reise rundt på forskjellige skoler for å holde foredrag om sin situasjon og sitt land, og vi trenger tolker som kan reise rundt sammen med dem. Som tolk blir du gjestens faste følgesvenn ute i distriktet. Du bor sammen med gjesten hos distriktskomiteen og blir med han/henne på skoler og oversetter hans/hennes foredrag fra engelsk eller portugisisk til norsk. Distriktskomiteen har ansvar for gjestens program, men som tolk blir du det sosiale bindeleddet.

Vi arrangerer også seminar for alle tolkene 16.-18. oktober.

Vi dekker reise, kost og losji, samt andre utgifter du får i forbindelse med dette, i tillegg til at du vil motta 4000,- NOK som lønnskompensasjon.

Vi lover deg at du vil bli kjent med mange morsomme, hyggelige og ikke minst engasjerte ungdommer, både fra prosjektlandet og Norge.

Er du interessert?

Ta kontakt med Hege Kristine Aakre:

Tlf. 22 99 37 09

Mobil: 414 70 579

Mail: hege@od.no