All bistand er god bistand. Eller?

Tørke fører til store problemer i Afrika



Hvordan kan man definere skillelinjene mellom god bistand og dårlig bistand? I all hovedsak kan man konkludere med at all bistand har en effekt og verdi, men dersom man hadde tenkt litt langsiktig og i store linjer hadde muligens all bistand fungert langt bedre enn det gjør i dag.

Vi vet at mat og vann nytter, og det er jo tross alt en forutsetning for å leve. Men hva har størst nytteverdi: Å dumpe helikopterlass med rent vann og næringsrik mat over sultrammede Afrikanske områder, eller å lære bønder å effektivisere jordbruket, og samtidig legge til rette for rensing av vann? Operasjon Dagsverk ville støttet sistnevnte og lignende tiltak i nesten alle tilfeller, ettersom vi fokuserer på utdanning og bærekraftige prosjekter.

Noen ganger er det derimot høyst nødvendig med direkte bistand. Aftenposten melder 23 millioner mennesker i Kenya, Somalia, Etiopia, Uganda og Djibouti står ovenfor en omfattende matkrise. En matkrise som vanskelig kan løses med annet enn direkte støtte i form av mat, ettersom tørkeperioder har ført til elendige avlinger og avmagret buskap. I slike tilfeller er tiltak som verdens matvareprogram både særdeles nyttig og nødvendig, og driver et viktig arbeid.















Elevene ved Siljan Ungdomsskole vet ikke hva Operasjon Dagsverk er, og satser heller på å støtte Djony





I andre tilfeller finnes det kanskje bedre løsninger. Ved Siljan Ungdomsskole er det 116 skoleelever, som alle er interessert i å hjelpe 13 år gamle Djony Esambi fra Kongo. Djony befinner seg i en vanskelig, men ikke uvanlig, posisjon. Han er klumpfot, og har da en lidelse som hemmer han funksjonelt. I tillegg er han marginalisert, siden han tilhører urbefolkningen. Siljan Ungdomsskole vil selge dagsverk på rundt 200 kroner for å hjelpe Djony videre i livet, og har allerede finansiert reise til Norge pluss operasjon for ham, ettersom det ikke kunne gjøres i Kongo.

Kan dette kalles god og inkluderende bistand, ettersom den kun har fokus på en enkeltperson? Hvilke andre muligheter er det for pengebruken? Finnes det alternativer som kunne gagnet Kongo i større grad, enn bare Djony?

I Kongo finnes det trolig mange i samme eller lignende situasjon som Djony, og hvis man ser på kontinentet Afrika er det nok enda fler, særlig i årets prosjektland Malawi, Uganda, Mosambik og Sør-Afrika. Dersom samtlige elever på skolen hadde jobbet for et dagsverk på 200 kroner, hadde de tjent inn 23 200 kroner. Dersom ti andre skoler med like mange elever hadde slengt seg på, ville de rent teoretisk tjent inn 232 000 kroner. Hvis man hadde brukt disse pengene på for eksempel utdanning av urbefolkningen, med tiltak som for eksempel å gjøre dem bevisst på egne rettigheter, og samtidig utdannet samfunnet med holdningskampanjer rettet mot marginalisering av urbefolkning, ville det trolig hatt ringvirkninger i samfunnet som gagner urbefolkningen.

Pengene kunne også blitt brukt til utdanning av leger i Kongo, eller for eksempel Kenya, samt lønnssubsidier til sykehusene, for å forhindre hjerneflukt. Da ville muligens langt flere barn som Djony fått den hjelpen de fortjener og behøver. Det er denne typen støtte Operasjon Dagsverk støtter.